
Hvorfor sorgbearbeiding?
Jeg kom litt tilfeldig i kontakt med Programmet for Sorgbearbeiding ™. En venninne inviterte meg med på en presentasjon av Anders Magnusson (grunnlegger av Svenska Institutet för Sorgbearbetning), da han var i Oslo og presenterte metoden i april 2019. Det var da fem år siden jeg hadde mistet en som sto meg nær, til selvmord. I løpet av kvelden innså jeg at jeg ikke hadde hatt verktøy til å bearbeide hverken denne eller flere av mine andre sorger, slik som kjærlighetsbrudd, ufrivillig barnløshet og forandringer relatert til flytting, arbeid og helse.
Jeg har mange års erfaring som veileder for mennesker i sårbare situasjoner, og har hatt roller som støttekontakt og flyktningguide. Det er imidlertid min egen erfaring med hvordan dette programmet har hjulpet meg med å bearbeide uforløst sorg, som gjør at jeg også ønsker å hjelpe andre med å bearbeide sin egen sorg etter alle typer tap.
Programmet for Sorgbearbeiding er et konkret handlingsprogram som bygger på mer enn 35 års utprøvde erfaringer om hva som hjelper mennesker i sorg.
Min motivasjon
Jeg glemmer aldri da jeg på ren autopilot sa til en venninne:
– Jaja, det ordner seg vel med tiden for snille piker.
– Tja, det har jo ikke ordna seg helt for deg, da, svarte hun.
Her er det selvfølgelig mange tolkningsmuligheter. Kanskje antydet hun at jeg ikke var en snill pike. Men la oss heller si at hun i sitt noe ubarmhjertige svar, avlivet en av de største mytene om sorg; nemlig at tiden leger alle sår.
Det hadde jo blitt en del smertelige tap etterhvert. Men hallo, hvem går gjennom livet uten å få seg noen på trynet? Som Geena Davis sin rollefigur i filmen The Long Kiss Goodnight uttrykker til sin lille datter da hun faller og slår seg på isen:
Life is pain. Get used to it.
Jeg ble utbrent, jeg ble diagnostisert med angst og depresjon, jeg hadde uforklarlige smerter i kroppen, jeg ble stadig mer overvektig og pådro meg livsstilssykdommer. Til tross for at jeg klarte å stå i jobb, hadde en stappfull sosial kalender, mange gode venner og et stort nettverk, savnet jeg å kjenne på ekte glede.
Det var ikke før jeg hørte Anders Magnusson sitt foredrag om sorg i 2019, at jeg skjønte at jeg gikk og bar på en haug med gammel bagasje, og at jeg hadde få eller ingen verktøy for å bli kvitt den.
Det er ikke nødvendigvis så lystbetont å jobbe med tap og sorg. Særlig hvis man (som meg) tidligere har forsøkt å håndtere sorg på en intellektuell måte. Men etter å ha erfart hvordan sorg kan forløses gjennom å følge programmet, vil jeg si med hånden på hjertet at det er verdt det.


Den herlige tegningen til venstre fikk jeg i gave fra en ungdom jeg var veileder for. Jeg var inspirert av Idris Elba´s TV-serie «Fighter» og bestemte meg for å bruke ett år på å lære meg boksing. Jeg ble aldri spesielt god, da det viste seg at jeg var flinkere til å ta i mot juling, enn å slå tilbake.
Når jeg hørte ordet «sorg» tidligere, tenkte jeg som mange andre at det utelukkende handler om smerten rundt noens død. Alt annet er bare livet, liksom.
Nå som jeg vet at sorg også kan oppstå i forbindelse med separasjoner, husdyr som dør, flytting, endringer i helsetilstand, økonomiske utfordringer, arbeidsledighet, barn som flytter hjemmefra, relasjonsvansker, andre menneskers lidelse, psykisk uhelse, mobbing, barnløshet, livsstilsforandringer og brustne drømmer (for å nevne noe), er jeg glad for å ha oppdaget Programmet for Sorgbearbeiding ™. Dette har gitt meg andre verktøy enn boksehansker, og Rockynita er ikke redd for å «gå i ringen» når motstanderen er uforløst sorg. Jeg er ikke i mål selv, jeg tror ikke engang jeg er bevisst på alle tapene jeg ville hatt nytte av å gjøre egen sorgbearbeiding på. Men når jeg oppdager dem, eller når nye oppstår, skal jeg love at de skal få smake metoden!
Er det noe jeg vet sikkert, er det at livet kommer til å by på både gleder og sorger så lenge jeg lever. Det gjør godt å vite at det er mulig å få det bedre, når det står på som verst.