I sju år var jeg støttekontakt for en jevnaldrende kvinne, som var så preget av angst at hun mange dager ikke klarte å gå ut av leiligheten sin i det hele tatt. Etter hvert som vi ble godt kjent og utviklet et fantastisk vennskap, utfordret vi denne angsten hver eneste uke. Vi dro på korte og lengre utflukter, med varierende hell. Vi tok alltid bilen min når vi skulle noe, hun reiste ikke kollektivt. Om hun måtte til en avtale uten meg som hun ikke kunne spasere til, ble det taxi.
Et år dro vi til Drøbak i førjulstiden, besøkte Julehuset med alle nissene og tittet i de små, koselige butikkene som gjerne har en kombinasjon av interiør og klær. Jeg så denne svarte genseren med «Hug Me»-teksten på brystet og falt pladask. Men prisen gjorde at det var uaktuelt for meg å kjøpe den. Vi fortsatte vår ferd gjennom Drøbak, med forventede pustepauser til panikkanfallene gikk over underveis.
Så kom julaften. Hvert år inviterte jeg henne på julefrokost, og vi utvekslet gaver. Jeg glemmer aldri den forventningen hun hadde da hun overrakte meg en nydelig innpakket, myk gave.
Jeg må faktisk felle en tåre når jeg skriver dette her. Og det er OK.
For der var den. Den svarte genseren fra Drøbak. Med Hug Me-teksten.
Etter at jeg hadde hylt ut av begeistring, fått på meg genseren, danset rundt i stua og klemt henne en million ganger, spurte jeg:
Hvordan????? Du har vel ikke tatt taxi helt til Drøbak????
Og hun bare, så oppglødd og så stolt at hun stammet:
Jeg t-t-t-t-ok bussen, Marianne!!!!!
Det er ca 12 år siden jeg fikk den genseren nå. Det er 10 år siden hun begikk selvmord.
Jeg så for meg at hun sto på sidelinjen og heiet på meg under hele foredraget, og jeg ser for meg den bamseklemmen jeg hadde fått når jeg var ferdig, fordi hun forstod hva det vil si å mobilisere til noe og gjennomføre, til tross for at det koster (litt).
Og apropos koster, det er jo helt spinnvilt at hun brukte så mye av uføretrygden sin på å kjøpe den genseren til meg.
Likevel; den virkelige gaven lå selvfølgelig ikke i pakken. Og den virkelige gaven kan man ikke sette en prislapp på.
Feel hugged, Snuppelupp 🩷
